Mardin er en av de poetiske byene i Sørøst-Anatolia som gir inntrykk av at tiden står med dens arkitektoniske, etnografiske, arkeologiske, historiske og visuelle verdier. Under utgravningene i regionen ble Mardin avgjort i klassisk forstand med utgangspunkt i 450 f.Kr. Subari, Hurri, Sumerian, Akkadian, Mitani, Hittite, Assyrian, Scythian, Babylonian, Persian, Makkedonya, Abgar, Roman, Byzantine, Arab, Seljuk, Artuqid og Ottoman er et viktig friluftsmuseum som kan blande mange strukturer. Byen har mange viktige områder for vitenskapelige utgravninger. Som et resultat vil byens historie bli presentert bedre.
Det er mange myter om navnet Mardin; JADupre 'og J.Von Hammer beskriver at ordet Marde forholder seg til Mardes, en stridende stamme og at Martes ble plassert her av Arshedir (226-241), en iransk hersker. Likheten mellom navnene på byen og stammen, tilbedelsen av yazidiene som bor i Mazıdağı-regionen og fortsettelsen av en gammel iransk ananas er et bevis på at Mardes, som tilber ondskap for ondskap, er blitt plassert. Selv om C.Ritter poster denne uttalelsen, ser den mistenkelig ut.
I de fleste kilder: Mardins virkelige navn er "Merdin". Fordi de fleste sier det i dag. Dette navnet betyr "slott". Årsaken til dette navnet er gitt til byen fordi det er mange slott i nærheten. Birds Nest, Eagle Castle eller Eagle Nest, som er Mardin Castle, Kal'at ül Mara Castle ligger i den gamle slottslandsbyen, Arur Castle og Erdemeşt Castle i nordøst for Deyrulzafaran kloster.
VII. Theophilaktos Simokattes og historiker Procopius, som skrev historien til keiseren Maoricius (1582-602) på 18th århundre, og Georgius Cyprius, samme geograf; Det anføres at Merdin i armenske kilder, Merdo, Merdi, Marda og Mardin finnes i syriske kilder, og at forskjellene i syrisk skrivemåte stammer fra forskjellene i visse, vage og flertallsformer av dette ordet.
Mange navn har blitt brukt til Mardin i historien. Dette er Erdobe, Tidu, Merdin, Merdö, Merdi, Merda, Merde, Eagle's Nest, Birds 'Nest, Mardin.
Hovedaktøren i de smale gatene dekorert med hundre år gamle Mardin-herskapshus, som steinmenn er sydd med blendende eleganse çocuklar Dusinvis av svarte øyne i hvert hjørne, ser, hører og snakker ... De er øynene til Mesopotamia. Et sprudlende kor som tar imot alle fremmede i steingatene som har vært vitne til utallige sivilisasjoner med "hei" -lyder ... Den de kommer fra, uansett hvor de kommer fra, lekeplassen de ser på gatene i Mardin de kjenner, de kan ikke skjule uskylden til barndom. Ikke nøy deg med å berøre eller kjærtegne kinnene dine, bli med i spillene deres. La dem fortelle deg hemmelighetene til Mardin ...
Flerkulturell arv
Faisal, Gabriel og Bejan ... Det er deres vennskap som skjebnen til Mardin, som har levd det tyrkiske, kurdiske, arabiske og assyriske brorskapet i århundrer üzere Som det er sett på Mardin, er antallet mennesker som snakker tre språk på familiene deres er høye. I tillegg til det tyrkiske språket de utviklet på skolen, snakker noen av dem kurdisk på grunn av moren, og noen snakker arabisk på grunn av faren. De er barnebarn av gamle sivilisasjoner. Når vi blir venner med barn på Mardin, forstår vi at det å være på Mardin betyr å puste inn en multireligiøs, flerkulturell, flerspråklig by. I en del av samtalen snakker de om den mest fargerike underholdningen fra Mardin-nettene, som blir sammenlignet med et glitrende kjede som er prinsesser verdig, som gamle historiefortellere. Du vet, en av folkedikterne som samler barna rundt ham i et annet hus hver natt og forteller historier i mange timer uten å bli slitne. Med entusiasmen for å lære språket til steinene, er det nødvendig å gå etter barna og dykke ut i gatene på Mardin, som ligner en gigantisk labyrint. Det eneste som strider mot den homogene strukturen i byen, når du klatrer opp og ned hovedgaten, er de smale, fuktige gatene. Du er nå trygg i snarveier som kalles 'abbara', som går under vindfulle terrasser og forbinder gatene. Du er et barn på en steintrapp og går opp og ned. Når du er gjest på en husterrasse, er du så romslig og uhindret som mulig. Akkurat som barna på Mardin ...
Crossroads of Religions
Mardin står som et glamorøst ornament laget av en dyktig hånd rundt slottet, som ligner en gigantisk ringstein ved bredden av Diyarbakır-bassenget. Igjen et barns ansikt i hver fotoramme. Etter evigheten til Mardin-sletten; barn som selger lommetørkle, lås, amuletter, halskjeder og venter på sine håndverkere foran sølvbehandlingsverksteder med. I løpet av dagen, noe av den største underholdningen for turister. Det er amatørguider som snur seg uten et sekund. Selv om du har guidebøker med deg, hvis du gir dem ett eller to pund, vil de fortelle deg hele dagen uten å plage deg om Mardin. De begynner med en gang å fortelle byen: Kırklar kirke, dette er Deyrulzafaran-klosteret, rett overfor Kasımiye Madrasa, dette er den store moskeen ... På den ene siden er Revaklı-basaren og Bakırcılar-basaren. Dette er Mardin slott ... her er utsikten over alle Mardin hus og terrasser, mer eller mindre i samme vinkel; Den svimlende lidelsen i Upper Mesopotamian Plain karşı En eldgammel by som ligner på et hode som forverres av summingen av tusenvis av tanker mot slørens ubevegelighet. Det mest ideelle stedet for de som ønsker å dykke ut i havet, er kuppeltaket på Zinciriye Madrasah ved foten av slottet. Nykommere i byen må puste her før de forlater seg i labyrinten av gatene.
Østens velsignelser
Når vi løper etter våre utrettelige 'små venner', faller vår vei til markedsområdet, som spenner over et stort område sør for hovedveien. Her, ikke bare vakre fløyter, men alle slags broderte og ikke-broderte stoffer, sjal og hodeskjer som er hentet fra Midtøsten, indisk arbeid sunket, svarte og røde pushiles fra Syria, kort sagt, det er ikke vanskelig å komme over noe for hver smak. Basarområdet, der barna ser med nysgjerrige øyne ut som om de ser på et gigantisk tivoli, bærer fortsatt spor av den kommersielle energien som Mardin en gang hadde. Når du rusler gjennom gatene delt av forskjellige håndverksgrupper, vil du høre en fløyellignende, myk men dyp og aksent dialekt overalt. Her kan du tenke deg selv i en gammel by i Midt-Østen eller Nord-Afrika. I dag har hovedgaten i byen blitt en slags basar der tradisjonelle og moderne butikker kombineres. Vi følger med i drømmeverdenen til barn og vender oss til Mardin-suvenirbildene i utstillingsvinduene til studioer som tiltrekker seg mye oppmerksomhet på hovedveien. Studioutstillingsvinduer, hvorav de fleste er utsmykket med byfotografier i nattens lys, og Mardin-fotografier viser glede. Etter den rytmiske melodien til en full hammer, befinner vi oss på Bakırcılar Bazaar denne gangen. Kobber, håndverkere i hendene på bremser, skuffer, til konvertering av kaffepotter; vi er vitne til barnets øyne prydet med fine mønstre Kal Tinnerne, som puster den samme grå luften hele dagen, er side om side med kobbersmederne. Men disse tradisjonelle butikkene med skodder i tre, en etter en, kan ikke motstå tiden.
Poetry of Stone
De tradisjonelle Mardin-husene fortsetter å bevare all subtilitet fra fortiden, stædighet til de flere etasjene armert betongbygningene i den nye byen, som ligner gretten barn som trekker i bykanten av byen. Mardin, som bærer middelalderens eleganse til i dag, skylder silhuetten av steinhusene til assyrerne og håndverket til de armenske håndverkere. Hvis du har besøkt Cercis Murat Konağı, Erdoba Houses og Cebburilerin Evi, som nå brukes som Gazipaşa Elementary School, bør du slippe deg til elegante herskapshus fra Mardins mangeårige familier som Munganlar, Ensariler og Tatlıdedeler. Du kan til og med banke på døren og gjøre en gjest inn i et Mardin-hus. Ikke bli overrasket om de setter opp en Halil İbrahim Sofrası i Mardin-hus dekorert med tunge broderte møbler, innebygde glassskap, lysekroner, grilling og gigantiske speil. Som en lukket type lahmacun, symbolske, kokte fylte kjøttboller, fylte ribbeina, valnøttpølse, sumac-sherbet, Mardin-folk som ikke savner 'mırrası' på stedet og etter middagen, er det som en offisiell inngangsport til den mystiske smaken av Østen. Det beste du kan gjøre etter en uforglemmelig fest er å gå etter de små vennene våre ...
Bazaar, Mirra, Pigeon
Ved hvert trinn, gjennom smale, fuktige gater, nestede basarer; med dørene, gavlene og de utskårne vinduene, møter vi byens historiske tekstur, som er blitt forvandlet til et dikt av stein. Inntil en kort regnskyll stoppet dette spillet. Mens murverket venter på at regnet skal stoppe under takskjegget til et herskapshus, tar guiden vår Faisal tak i hendene våre og drar oss gjennom en gammel dør. Blant verkstedene i Carpenters 'Bazaar er dette en håndverkskaffe som knapt blir lagt merke til ved inngangsporten. Du kan kjøpe tyrkisk kaffe som fremdeles beskytter deres gamle hemmeligheter i hundrevis av år fra nettstedet vårt: https://sultanofbazaar.com/product-category/beverages/coffee/turkish-coffee/
Skildringene av Jomfru Maria og arabiske vers eksisterer sammen på veggene til kaffen, som ofte brukes av eldre. Om morgenen vaskes steinveggene med et safrangult lys, og de som sitter på trebord og stoler leker med glede og dykker ned i søte samtaler hele dagen. Deretter er vår 'mırra', som er den tradisjonelle bitre kaffen i regionen, fylt med små kopper fra tradisjonelle kaffekanner kalt 'güm güm'. Duene, symbolet på fred som raskt stupte til bakken og deretter rullet av minareter, blandet i den dypblå himmelen, maler solen langsomt den enorme Mardin-sletten i lilla ... *http://www.artuklu.edu.tr/sosyal-tesisler/tarihi
Du kan kjøpe håndlagde rosenkranser og misbahas laget på Mardin fra vår hjemmeside: https://sultanofbazaar.com/product-category/decor-and-gift/rosary-tesbih-misbaha/
